NRF har over mange år arbeidet intenst for flere behandlingsplasser for revmatikere i Norge og i varmt klima. Vi mener at vi har fått forståelse fra de politiske myndigheter for våre behov, og har derfor sett fram til en gradvis bedring av situasjonen.
I 2010 har vi likevel registrert at utviklingen går feil vei. Gang på gang opplever vi at gode, veletablerte behandlingstilbud blir lagt ned eller redusert mange steder i landet. Det blir vanskeligere for revmatikere flest å få riktig behandling til riktig tid. Vi får bekymringsmeldinger om at ventelistene har økt hos fysioterapeutene i kommunehelsetjenesten. Behandling i varmtvannsbasseng er redusert ved flere sykehus. Samtidig frykter vi for at det skal bli vanskeligere for de mange tusen som i dag tar sin behandling i utlandet. Vi frykter at vi skal måtte betale mer av behandlingen selv, og et utvalg foreslår at vi ikke lenger skal få skattefradrag for ekstra store sykdomsutgifter.
For revmatikere som ikke får tilgang til behandling i tide, blir tilstanden raskt forverret – noe som i neste omgang medfører redusert livskvalitet, større sykefravær og flere uføre. Hvordan kan slikt skje i vårt velstående land?
Det ser ut til at vi revmatikere faller mellom alle stoler som finnes. Finansieringen av fysioterapitjenesten er lagt om fra 2010. Det har medført at en rekke sykehus som hittil har tilbudt fysioterapibehandling til revmatikere, ikke gjør det i samme grad som før. Resultatet er at flere tusen revmatikere umiddelbart mistet helt nødvendig behandling for å kunne opprettholde funksjonsevnen. Vi har fått signaler om at den reduksjonen i bassengbehandlingen i sykehus som har skjedd i 2010, bare er en begynnelse. Vi frykter at det fra neste år kan bli slutt ved alle sykehusene. Ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus er det fra sommeren 2010 besluttet å stenge en fysikalsk avdeling som har betjent ca 1000 pasienter.
Fysikalsk behandling har blitt en kasteball mellom statens helseforetak og kommunene, og vi revmatikere blir de skadelidende. Regjeringen snakker så fint om samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, men for oss finnes det ingen sammenheng mellom regjeringens ord og regjeringens handling. Tvert imot introduserer myndighetene stadig nye finansieringsordninger som ødelegger det som allerede er bygget opp av positiv samhandling mellom nivåene i helsesektoren. Forstå det den som kan!
For oss brukere er det ikke viktig hvilket organ som gir tjenestene, bare tjenestene er gode og kommer til riktig tid uten unødig belastning for de som skal motta tjenestene. Som borgere av dette landet har også vi med kroniske sykdommer krav på hjelp ved sykdom. Vi ønsker en helseminister som er mer opptatt av gode løsninger enn å prøve å forklare oss hvorfor reduserte tilbud egentlig er til vårt beste.
Helseforetakene følger opp politikernes retorikk med å vise til samhandlingsreformen, som tilsier at det er primærhelsetjenesten som skal ta seg av disse oppgavene. Men samhandlingsreformen skal tre i kraft tidligst i 2012. Kommunene har heller ikke fått ekstra penger til å overta denne typen behandling. Hvor er det blitt av pengene i statsbudsjettet som skulle gå til gruppebehandling i sykehusbassengene? Hvordan kan det ha seg at heleforetakene beholder pengene, men fraskriver seg plikten til å behandle oss?
Mens våre politikere diskuterer hvor godt helsevesenet vårt skal virke en gang i framtiden, river de med vitende og vilje ned det vesle vi har av fysikalske behandlingstilbud. Jeg tillater meg en litt fri sitering av gamle Karl Marx: Revmatikere i alle kommuner, foren dere! Protester mot myndighetenes nedskjæring av behandlingstilbudet!
Svein Dåvøy
forbundsleder
Sendt av Svein Dåvøy 
