Sykefraværet øker fortsatt, hva skjer nå?

24.09.09

Nye tall fra NAV viser at sykefraværet i Norge er stadig økende. Mennesker med muskel- og skjelettplager, herunder revmatiske sykdommer, er fortsatt den største gruppen. I Nord-Trøndelag skyldes hele 46,5 % av sykefraværet muskel- og skjelettplager.

Muskel- og skjelettsykdommer er årsak til en tredjedel av all arbeidsuførhet og sykefravær i Norge, og koster det norske samfunnet 21 milliarder kroner i året. Dette kan vi lese i rapporten ”Fit for work” som blir lansert i løpet av høsten.

Kvinners sykefravær har økt med 36 prosent de siste 20 årene. Dette er et alarmerende tall som både viser at kvinner utsettes for store belastninger i arbeidslivet og at likestillingen ikke har kommet langt nok, dette ifølge Adressavisa. Vi i Revmatikerforbundet er dessverre ikke overrasket. Det er flest kvinner som har en revmatisk sykdom og tiltakene både når det gjelder behandling rehabilitering, og tilrettelegging i arbeidslivet er altfor dårlige for denne gruppen.

Kjønndiskusjonen har fått mye av fokuset etter at nye tall kom fra NAV. Den er selvsagt interessant, men dette handler om mye mer enn det. Vi spør – når skal staten ta ansvar? Tiltak er igangsatt på mange områder. Vi kan nevne ”Raskere tilbake” og ikke minst tiltakene gjennom IA avtalen. Men likevel øker sykefraværet fremfor at det reduseres! Det skulle tilsi at nye tiltak må igangsettes og det raskest mulig. Kan et av verdens beste land å bo i leve med så høye sykefraværstall?


Emballasje for alle? Eller ikke for noen?

18.09.09

Emballasje på dagligdagse bruksartikler som matvarer, rengjøringsprodukter osv. er en utfordring for mange. Faktisk sier hele 40 % av befolkningen at de har problemer med å åpne vanlig emballasje.

Vi har alle vært der, strevd over syltetøyglasset, makrellboksen eller skinkepakka. Mange opplever dette mye vanskeligere enn ”folk flest.” Eldre og barn opplever dette som en utfordring og aller vanskeligst er det for de som har nedsatt styrke eller rørlighet i hendene. Revmatikere er sterkt representert blant disse. Mange med leddgikt og lignende sykdommer har nedsatt styrke i hendene kombinert med smerter noe som ofte gjør det umulig å åpne helt vanlige matvarer uten kniv, saks eller andre spesiallagede redskaper.

Så kan du kanskje si, hva så? Man har da stort sett tilgang på slike redskaper eller man kan få hjelp av andre. Men hvorfor må en revmatiker vente til han får besøk før han kan åpne skinkepakka? Hvorfor lages det uendelig mye emballasje som ikke kan åpnes når det finnes mange gode løsninger på emballasje som både bevarer krav til sikkerhet og oppbevaring og kan åpnes av alle?

Vi har sett de gode løsningene og vi vet at mange i befolkningen vil stille seg bak et ønske om emballasje som kan åpnes uten tilgang til hjelpemidler. Vi vet også at mange velger bort et produkt til fordel for et annet nettopp pga at de ikke kan åpne emballasjen. Hvorfor er det likevel så store deler av bransjen som ikke skjønner dette? Hvorfor kan de ikke dele gode løsninger i stedet for at alle skal lage sine egne sære vanskelig-å-åpne løsninger?

Et annet hensyn her er miljøet, noe vi i Revmatikerforbundet også er opptatt av. Veldig mange produkter har altfor mye unødvendig emballasje, som også er vanskelig å åpne, og noen produkter trenger egentlig ikke emballasje. Dette har blant andre Stormberg tatt tak i. De har begynt å selge ullundertøy uten emballasje. Dette er et tiltak vi setter pris på.

Norsk Revmatikerforbund har jobbet for denne saken lenge og flere produkter har allerede blitt endret etter dialog med oss. Det er likevel maaange igjen! Til våren starter vi prosjektet”folkeaksjonen for enklere emballasjes” støttet av stiftelsen Helse og Rehabilitering. Vi inviterer emballasjeprodusenter, designere, matvarebransjen og alle andre til dialog for at alt skal bli ”åpnet for alle.”

 Relaterte saker:
Vi åpner med hjelpemidler
Lei av vanskelig emballasje
Krever at matvarer blir lettere å åpne

Sesilie Halland, informasjonssjef Norsk Revmatikerforbund


Helseforetak raserer rehabiliteringstilbud

05.09.09

Trønder-Avisa forteller en sjokkerende historie om at 38 rehabiliteringsplasser og 30 arbeidsplasser må legges ned fra nyttår ved Bjørnang rehabiliteringssenter i Nord-Trøndelag. Årsaken skal være at en konvolutt med et anbud til det regionale helseforetaket i Midt-Norge manglet ”en bit med teip på en konvolutt”. En kunne tro at det var en aprilspøk, men det er det åpenbart ikke!

Hvis avisens gjengivelse av saken er riktig, så er dette etter mitt skjønn så graverende formalistisk håndtering fra helseforetaket sin side at det må gripes inn. Den norske stat ser ut til å ha bygget opp et gigantisk byråkrati med en mengde paragrafryttere som med et pennestrøk kan utradere et rehabiliteringstilbud som det har tatt lang tid å bygge opp. Vi vet dessuten at det er en skrikende mangel på denne typen tilbud i Norge.

Er det virkelig slik vi vil ha det i dette landet? Hvem er egentlig disse helseforetakene til for? Hvem er det som ivaretar innbyggernes/kundenes behov i slike sammenhenger? Hvorfor skal våre skattepenger gå til å betale lønn til et byråkrati som ikke har fått med seg at det er der for å gi befolkningen best mulig behandlingstilbud?

Regjeringen lovet for fire år siden mange flere rehabiliteringsplasser, men sitter fortsatt med hendene i fanget og ser på at helseforetakene rundt om i Norge besørger nedlegging av institusjoner som har drevet god behandling over mange år. Hvorfor får disse gigantiske helseforetakene stilletiende godkjenning fra våre politiske myndigheter til å skalte og valte med våre behandlingsplasser – uten hensyn til våre behov?

Er det ikke på tide at helseministeren griper inn på vegne av oss som har behov for disse tjenestene?

Svein Dåvøy, forbundsleder Norsk Revmatikerforbund


Gladnyhet til revmatikere

03.09.09

I forrige uke kunne vi lese i avisene at over 800 kronisk syke hadde fått avlyst sin innvilgede og planlagte behandlingsreise til Spania, Tyrkia og Monte Negro. Bakgrunnen var frykten for svineinfluensa for personer som bruker medisiner eller har sykdommer som gir redusert motstandsdyktighet.

Vi har nå mottatt en presisering direkte fra sekretariatet for behandlingsreiser ved Rikshospitalet. Det er fremdeles slik at personer i risikogruppene ikke får reise. Men de tomme plassene blir nå fylt opp av revmatikere som i utgangspunktet var satt på venteliste for reise. Reduksjonen i antall revmatikere som får statlig behandlingsreise blir dermed ikke så stor.

Vi ber om at de som ikke får reise i år blir tildelt ny tur når faren er over.