Forebyggingsperspektivet mangler i sykefraværsdebatten

08.12.09

Sykefravær og uførhet er i stor grad en konsekvens av at helsetjenestene ikke har et godt nok forebyggings- og rehabiliteringsperspektiv. Dette går sterkt utover de som har revmatisk sykdom eller andre sykdommer relatert til muskel- og skjelettapparatet, en gruppe som per i dag står for en tredjedel av sykepengeutbetalingene i Norge. Man kan i stor grad forebygge  konsekvensene og utviklingen av disse sykdommene ved hjelp av riktig behandling til rett tid og nødvendig rehabilitering.

Den nylig lanserte rapporten, Fit for work, som omhandler muskel- og skjelettsykdommer og arbeidslivet viser at leddgikt og ryggsmerter koster Norge 21 milliarder i året. I tillegg kommer alle de andre revmatiske sykdommene og andre plager relatert til muskel og skjelett. Forskningen viser samtidig at tidlig behandling med effektive medisiner kan stoppe utviklingen av blant annet leddgikt.

Vi i Revmatikerforbundet mener at dersom utfordringen med økende sykefravær skal løses må man starte i riktig retning, med tiltak for å forebygge og behandle før sykdommen blir for alvorlig i tillegg til nødvendig tilrettelegging på arbeidsplassen.

Dette er områdene vi mener må prioriteres dersom man skal finne en løsning på det stadig økende sykefraværet i Norge:
– ventetiden for å komme til spesialistutredning må reduseres kraftig
– allmennlegene må få bedre kunnskap om revmatiske sykdommer og de må henvise tidligere til spesialist
– ingen kostnadssperre på viktige medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen (biologiske medisiner for revmatikere er slike)
– tilgang til trening i varmtvannsbasseng og annen nødvendig trening
– flere må få tilbud om behandling i varmt klima
– bedre tilgang til rehabilitering
– god tilrettelegging på arbeidsplassen og mulighet for trening i arbeidstiden

 Svein Dåvøy, forbundsleder Norsk Revmatikerforbund


Regjeringen skjønner ikke hva de gjør

02.12.09

Et forslag i statsbudsjettet vil få alvorlige og uante konsekvenser for revmatikere. Det er foreslått å kutte ut tilskuddet som fysioterapeutene på poliklinikkene får for hver pasient de behandler. Dette tilskuddet blir blant annet benyttet til å dekke nødvendig behandling i varmtvannsbasseng for kronikere. Dagens tilskudd fra folketrygden gis direkte til det enkelte sykehus som driver slike basseng. Regjeringen går i statsbudsjettets helsedel inn for at pengene fra neste år skal inngå i rammen til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger for 2010. Helseforetakene har dermed mulighet til å bruke pengene som de vil. Som kjent nedprioriterer helseforetakene de kronisk syke. Det viser de lange ventelistene for å komme til behandling. Revmatikerforbundet frykter at all behandling og trening i basseng på sykehus med fysioterapeut, utraderes med et pennestrøk.

Vi revmatikere må stå på hele livet igjennom med forebyggende trening og behandling for å bevare egen helse og motvirke og redusere skader i muskler og skjelett. I den forbindelse er jevnlig trening og behandling i varmtvannsbasseng avgjørende for å holde seg oppegående.

I regjeringens samhandlingsreform er forebyggingsperspektivet stert vektlagt. Nå fjernes tilskudd til forebyggende behandling i varmtvannsbasseng. Denne omleggingen er et skritt i gal retning.

I forrige uke annonserte statsministeren at han ønsket å redusere sykefraværet. Hvordan kan det da ha seg at regjeringen i denne uken fastholder et finansieringsopplegg som åpenbart må medføre mange flere sykmeldte og uføre? Det burde være åpenbart for alle at denne omleggingen kommer til å koste samfunnet svært mye i form av større sykdomsfravær, flere i uførhet og større sykehus- og pleiekostnader.

Det er for meg helt ulogisk at sykehusene, som er opprettet for å hjelpe syke folk, ikke lenger skal kunne gi treningstilbud i vann for trengende kronisk syke. Hva blir konsekvensene? Jo, av erfaring vet vi at de som ikke lenger får delta i forebyggende behandling varmtvann, i neste omgang vil få økte helsemessige problemer. Det vil i sin tur måtte medføre at flere kronisk syke skyves ut av arbeid og aktivt liv. Med andre ord: NAV blir som vanlig den som må ta støyten for et helsevesen som ikke fungerer for store grupper av kronisk syke.

Det må være tillatt å spørre: Hvor korttenkt og usosial går det an å være? Hvorfor frata revmatikerne det vesle de har å klamre seg til for å bevare den funksjonsevnen de har til rest?

Svein Dåvøy, forbundsleder Norsk Revmatikerforbund