Syklet Nordsjørittet for revmatikersaken

29.06.10

Liv Margot Sviland var en av de som syklet Nordsjørittet for revmatikersaken i år. Liv Margot har selv den revmatiske sykdommen bekheterev og forteller her hvordan det var å sykle kanskje tidenes tøffeste nordsjøritt.

Alt eg seier ja til, tenkte eg då eg stod på startstreken i Egersund, klar for årets Nordsjøritt. Det regna og bles. Gradestokken viste 10 grader og vermeldinga ga ingen løfte om mindre vind utover dagen – heller verre. Men, då eg stod i lag med 350 andre ivrige sjeler som hadde meldt seg på for å sykle for ei god sak, blei eg ikkje anna enn motivert og tent. Her gjeld det å kun tenke positive tanker, tenkte eg og la av gårde mot mål 91 km lenger nord, i Sandnes.

Liv Margot og medsyklist feirer i mål

Nordsjørittet blei ein kraftanstrengelse av dei sjeldne. Dei første mila gjekk greit. Terrenget er skjerma for ver og vind, der løypa snodde seg fram langs ei gammal jernbanelinje og videre langs “den vestlandske hovedveg” til Ogna. Her opna det Jærske landskapet seg eit auneblink og me fekk ein forsmak på kva ver me hadde i vente seinare. Etter å ha forsert løypas høgaste punkt – Vandavatnet, som ligg på høg Jæren – i gjørme og sølepytter, var det å ta fatt på det opne Jærlandskapet mot Hå gamle prestegard, der prinsessa venta med boller og bananer.

Det var bare å bite tennene saman og kjempe innbitt mot vinden. Eg hadde gleda meg til ein god og lang nedoverbakke etter løypas høgaste punkt, men den gang ei. Eg måtte tråkke godt på i nedover for i det heile å kome framover. Halvvegs nede bakken var det som å møte ein vegg av vind. Den slo mot oss og farten stoppa nesten heilt opp. Slik kjempa me oss vidare nordover, med ein vindstyrke opp mot 25 knop.

På matstasjonen på Hå gamle prestegard hadde eg håpa på ei kongeleg banan, men nei. Akkurat eit minutt for seint ute til den. Ein liten nedtur. Etter ein matbit og påfyll av vatn var det bare å hive seg på sykkelen og tråkke vidare mot mål.

Vinden ga oss mange utfordringar. Ein måtte vera konsentrert heile tida. Sidevinden tok godt tak og kunne kaste deg av vegen om du var uoppmerksam. Ein seigemann og to hjalp veldig og gav ny energi.

Løypas tøffaste bakke “Tinghaug” gjekk som ein lek. Eg forserte mange slitne sjeler som ikkje klarte å sykle opp bakken. På toppen av bakken var det å få inn litt næring før vi tok fatt på de siste 20 km inn til Sandnes sentrum. Her passerte vi flott natur med Frøylandsvatnet og Stokkelandsvatnet som de virkelig fine naturperlene. Resten av løypa låg mykje i le for vinden, så dei siste mila blei ikkje så tunge.

Då målområdet nærma seg kjente eg letteslen. Tenk å klara å koma i mål utan uhell.

Etter målgang fekk eg møta prinsessa. Ho gratulerte meg meg god innsats  og me snakka om løpet og om korleis det var å vera revmatiker i løypa i dag. Ho viste stor interesse for kraftanstrengelsen eg hadde vore gjennom.

Prinsesse ML er imponert over bragden

Flere erfarne syklister som har syklet mesteparten av de gangen Nordsjørittet har vært arrangert, mente årets utgave var den desidert tøffeste.  Dess større blei gleda mi over å ha kome i mål i årets Nordsjøritt. Det er fantastisk. I dag er eg bare så glad.

Lurer på om eg skal melde meg på neste år også?

Takk til Revmatikerforbundet som gav meg muligheten til å delta.

Hilsen Liv Margot Sviland

Advertisements

Revmatikere blir fratatt behandlingstilbud

22.06.10

NRF har over mange år arbeidet intenst for flere behandlingsplasser for revmatikere i Norge og i varmt klima. Vi mener at vi har fått forståelse fra de politiske myndigheter for våre behov, og har derfor sett fram til en gradvis bedring av situasjonen.

I 2010 har vi likevel registrert at utviklingen går feil vei. Gang på gang opplever vi at gode, veletablerte behandlingstilbud blir lagt ned eller redusert mange steder i landet. Det blir vanskeligere for revmatikere flest å få riktig behandling til riktig tid. Vi får bekymringsmeldinger om at ventelistene har økt hos fysioterapeutene i kommunehelsetjenesten. Behandling i varmtvannsbasseng er redusert ved flere sykehus. Samtidig frykter vi for at det skal bli vanskeligere for de mange tusen som i dag tar sin behandling i utlandet. Vi frykter at vi skal måtte betale mer av behandlingen selv, og et utvalg foreslår at vi ikke lenger skal få skattefradrag for ekstra store sykdomsutgifter.

For revmatikere som ikke får tilgang til behandling i tide, blir tilstanden raskt forverret – noe som i neste omgang medfører redusert livskvalitet, større sykefravær og flere uføre. Hvordan kan slikt skje i vårt velstående land?

Det ser ut til at vi revmatikere faller mellom alle stoler som finnes. Finansieringen av fysioterapitjenesten er lagt om fra 2010. Det har medført at en rekke sykehus som hittil har tilbudt fysioterapibehandling til revmatikere, ikke gjør det i samme grad som før. Resultatet er at flere tusen revmatikere umiddelbart mistet helt nødvendig behandling for å kunne opprettholde funksjonsevnen.  Vi har fått signaler om at den reduksjonen i bassengbehandlingen i sykehus som har skjedd i 2010, bare er en begynnelse. Vi frykter at det fra neste år kan bli slutt ved alle sykehusene. Ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus er det fra sommeren 2010  besluttet å stenge en fysikalsk avdeling som har betjent ca 1000 pasienter.

Fysikalsk behandling har blitt en kasteball mellom statens helseforetak og kommunene, og vi revmatikere blir de skadelidende. Regjeringen snakker så fint om samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, men for oss finnes det ingen sammenheng mellom regjeringens ord og regjeringens handling. Tvert imot introduserer myndighetene stadig nye finansieringsordninger som ødelegger det som allerede er bygget opp av positiv samhandling mellom nivåene i helsesektoren. Forstå det den som kan!

For oss brukere er det ikke viktig hvilket organ som gir tjenestene, bare tjenestene er gode og kommer til riktig tid uten unødig belastning for de som skal motta tjenestene. Som borgere av dette landet har også vi med kroniske sykdommer krav på hjelp ved sykdom. Vi ønsker en helseminister som er mer opptatt av gode løsninger enn å prøve å forklare oss hvorfor reduserte tilbud egentlig er til vårt beste.

Helseforetakene følger opp politikernes retorikk med å vise til samhandlingsreformen, som tilsier at det er primærhelsetjenesten som skal ta seg av disse oppgavene.  Men samhandlingsreformen skal tre i kraft tidligst i 2012. Kommunene har heller ikke fått ekstra penger til å overta denne typen behandling. Hvor er det blitt av pengene i statsbudsjettet som skulle gå til gruppebehandling i sykehusbassengene? Hvordan kan det ha seg at heleforetakene beholder pengene, men fraskriver seg plikten til å behandle oss?

Mens våre politikere diskuterer hvor godt helsevesenet vårt skal virke en gang i framtiden, river de med vitende og vilje ned det vesle vi har av fysikalske behandlingstilbud. Jeg tillater meg en litt fri sitering av gamle Karl Marx: Revmatikere i alle kommuner, foren dere! Protester mot myndighetenes nedskjæring av behandlings­tilbudet!

Svein Dåvøy
forbundsleder


En dag med dvd-innspilling på Tufte gård

04.06.10

Det var mandag morgen, tidlig opp og raskt av sted, men det gjorde ikke noe for ute var det strålende solskinn. Jeg møtte Ann-Mari og Sesilie utenfor NRF bygget. Sammen tok vi turen til Horten og selveste Tufte gård for å spille inn en trenings DVD. Da vi kom til gården møtte vi en gjeng med spreke, smilende damer, som sammen med meg var deltagere i filmen. OL- vinneren Olaf Tufte instruerte oss i enkle og effektive styrkeøvelser.

Olaf Tufte

Olaf Tufte instruerer markløft med bruskasse

Øvelsene kan gjøres hvor som helst i naturen og kan avpasses i forhold til formen. Det var en spennende opplevelse å være med på filminnspilling på den kjente gården. I tillegg til oss deltagerne, var det et film «crew» bestående av tre kameramenn, en lydmann og en regisør. Manageren til Tufte var også der, samt representaner fra «Abbot». Etter å ha gjennomført syv gode styrkeøvelser foran kameraet, med gjentatte tagninger merket jeg kroppen hadde fått sin daglige dose trening:). Det var dermed på tide å ta turen hjem igjen, vel vitende om at dette kommer til å bli en super film.

Hilsen Joachim