Politikerne prioriterer selvfølgelig «blålys-sykdommene»

Kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende mandag 19. juli.

Bergens Tidende har prisverdig nok tatt opp temaet prioritering i helsevesenet, ved å invitere til innspill fra ulike hold. Hvem prioriterer kronikerne?

MANGE HAR kastet seg inn i prioriteringsdebatten med forskjellige innfallsvinkler. For noen uker siden ble styreleder og toppleder i Helse Bergen intervjuet, og avisen gjør et nummer av at de dyre medisinene sprenger sykehusbudsjettet.

Som forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund, en av de store brukerorganisasjonene for kronisk syke, registrerer jeg at det hittil har vært påtakelig liten etterspørsel etter brukernes erfaringer og synspunkter. Jeg får stadig vekk grelle eksempler på et helsevesen som ikke fungerer for mange med kroniske sykdommer. Og nettopp når det gjelder Helse Bergen har jeg mottatt en del rystende historier fra fortvilte mennesker. Jeg skal her begrense meg til å nevne to:

DET FØRSTE eksempelet er en ung kvinne som fikk diagnosen Bekhterevs sykdom mens hun bodde i Sverige noen år. Der ble hun umiddelbart tilbudt behandling med biologisk medisin for å holde sykdommen i sjakk. Etter tilbakekomst til Norge, sa legene ved Helse Bergen at hun ikke har Bekhterevs. Dermed kan sykehuset spare mer enn 100.000 kroner per år på denne ene pasienten.

Kvinnen har gått med store smerter og er i dag blitt midlertidig uføretrygdet. For å komme ut av uføret, reiser hun nå til Sverige for å motta den medisinen hun ikke får i Bergen. Familien har hittil betalt over 100.000 kroner av egen lomme for at hun skal få riktig behandling. Dette gjør de fordi de ser at behandlingen har meget god forbedringseffekt på hennes sykdom.

DET ANDRE eksempelet er en ung mann som fikk store mageproblemer som barn. Han ble proppet full av billige medisiner med betydelige bivirkninger. Han har gjennomgått flere mageoperasjoner, og han har måttet operere bort store deler av tarmen. Seinere har han fått både psoriasis og store revmatiske smerter. Han har mistet og utsatt skolegang, og klarte heller ikke å være i arbeid lenger.

Dette skjer til tross for at det finnes behandling med biologisk medisin som kan avhjelpe alle disse tre sykdommene. Mannen har nå fått tildelt biologisk medisin i en alder av 25 år, dvs. etter 15 år med store lidelser. Etter få dager med ny medisin er både mage, psoriasis og revmatisme under kontroll. Han forteller at han har «fått et nytt liv». Her er det åpenbart mange som har sviktet, fra fastlege til sykehusspesialister.

HVA ER SÅ kostnadene for at disse to som var så uheldige å bli syke, kan få et anstendig liv? Vi snakker om mellom 100.000 og 150.000 kroner per år i medisin for å kunne holde folk funksjonsfriske og i arbeid i mange år framover. Denne prisen er liten i forhold til hva det koster samfunnet å ha folk gående inn og ut av sykehus et langt liv – for ikke å snakke om belastningen for den kommunale helse- og omsorgstjenesten når folk etter hver ikke kan klare seg selv. Helseøkonomene forteller oss at i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det landets produksjonstap som er den aller største kostnaden. Behandling, medisin og trygdeutgifter er kun en mindre del av samfunnets tap ved at folk ikke kan arbeide.

Det finnes mange solskinnshistorier om folk som har blitt svært mye bedre etter å ha fått tilgang til disse nye «vidundermedisinene». Folk som er satt i stand til å fungere tilnærmet normalt igjen – ved å kunne være i arbeid og klare seg bedre i hverdagen. Dessverre hjelper ikke medisinen alle, men fra et brukerperspektiv er det altfor mange som per i dag ikke får tilgang til, eller som må vente for lenge, på denne typen medisin.

HELSEVESENET er til for å hjelpe de syke, og de syke er helsevesenets kunder. Hvordan kan det da ha seg at mange kronisk syke opplever å bli stengt ute og stemplet som et problem i dagens Helse-Norge? I andre sektorer er kundetilfredshet og god dialog med kundene en nødvendighet for at en bedrift skal kunne overleve i konkurransen. I helsedebatten kan man få inntrykk av at de som styrer, har en helt annen innfallsvinkel. Har sykehusene bortdefinert store pasientgrupper? Hvor skal folk med problemer henvende seg når helsevesenet ikke kan eller vil hjelpe folk som sliter natt og dag?

Dagens helseforetak er blitt som ordinære bedrifter som bestreber seg på å oppnå bedriftsøkonomisk overskudd. Klarer de det, får de skryt av Helsedepartementet for å være flinke og gode byråkrater. Men sykehus er samfunnsinstitusjoner som skal bidra til å gi befolkningen best mulig helse. Det er ingen prestasjon å få til overskudd i et sykehus. Slik sykehusene er finansiert, er det jo bare å la være å behandle pasienter – så kommer overskuddet av seg selv!

FOR KRONISK syke er det blitt et problem at vi er gjort avhengige av prioriteringen til det enkelte sykehus. Dette har medført store forskjeller i ulike deler av landet. Tidligere ble alle medisinene dekket direkte over folketrygden.

Revmatikerforbundet ønsker seg tilbake til finansiering over folketrygden fordi det vil sikre større likhet og mindre urettferdighet. Sykehusene prioriterer selvfølgelig «blålys-sykdommene». Når sykehusenes budsjetter ikke er tilstrekkelig til å behandle alle, er det kronisk syke som må lide.

MENNESKER som sliter med kroniske sykdommer kan ikke lenger akseptere at helsevesenet nedprioriterer våre behov på en slik måte at vi blir skadet for livet. Vi som kjenner sykdommen på kroppen døgnet rundt, året rundt, trenger behandling og veiledning fra helsevesenet. Men skal effekten bli optimal, er det nødvendig med en løpende dialog mellom den syke og hjelpeapparatet.

Vi ønsker å bli brukt og ikke bare bli betraktet som objekter som fagspesialister skal vurdere og diskutere. Vi ønsker å bidra med egne erfaringer og egen sykdomskompetanse. Da kan vi sammen finne gode og effektive løsninger – til beste for den enkelte og samfunnet. Her har vi en lang vei å gå i Norge!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: