Kjære Hanne Bjurstrøm, hvorfor lar du helseministeren ødelegge for deg?

04.05.11

Regjeringen mener vi har for mange syke og uføre i Norge. Den har derfor som mål å få ned sykefravær og uførhet i befolkningen. Dette er et edelt mål som vi alle kan støtte. Desto mer undrende er vi til at den ene statsråden innen denne regjeringen driver systematisk med å bryte ned det en annen statsråd møysommelig forsøker å bygge opp.

Av de mange hundre tusen sykmeldte og uføre i dette landet, er det svært mange som har blitt det på grunn av at det norske helsevesenet ikke fungerer som det burde. Pga av lang ventetid, manglende kunnskap hos fastlegen med en mengde feildiagnostiseringer blir tusenvis av dyktige arbeidstakere ufrivillig skjøvet ut av arbeid hvert eneste år. Når man endelig finner ut hva man feiler eller kommer ut av behandlingskøen, er man gjerne ute av arbeid for all framtid.

Helsevesenets utilstrekkelighet og konstante nedprioritering av folk med livslange sykdommer og skader, medfører at NAV oversvømmes med en konstant tsunami av nye ”kunder” fra arbeidslivet og helsevesen. Helsevesenets unnfallenhet er blitt en belastning og et ansvar for arbeidsministeren.

Hva gjør så helseministeren?

Jo hun driver konstant og reduserer behandlingstilbudet for kronisk syke. Hun tar fra oss viktige tilbud som møysommelig er blitt bygget opp over mange år.

Eksempelvis ble poliklinisk behandling i varmtvannbasseng på sykehusene med et pennestrøk utradert i statsbudsjettet for 2009. Plutselig stod mange hundre revmatikere som trenger hyppig og kontinuerlig fysikalsk behandling uten et tilbud. Hvor mange av disse har falt ut av arbeid på grunn av det?

Helseministeren har i løpet av høsten 2010 laget en forskrift som betyr at de mange tusen revmatikerne som på egen regning betalte reise og opphold til steder som Montenegro og Tyrkia for å få helsebringende behandling, fra og med 2011 ikke lenger skal få økonomisk støtte til selve behandlingen.  Som om dette ikke er nok, er antall plasser gjennom Statens Behandlingsreiser blitt betydelig redusert i 2011 i forhold til tidligere år.

Er disse tiltakene for å spare småbeløp på helsebudsjettet – og så flytte kostnadene over til arbeidsministeren? Den samfunnsøkonomiske kostnaden er imidlertid nå blitt mangedoblet – og landet har mistet verdifull arbeidskraft for all framtid.

Kan Regjeringen og regjeringssjefen virkelig sitte med hendene i fanget og se på at en betydelig del av Norges produktive kapasitet blir helsemessig ignorert, og samtidig fortelle det norske folk at dere er bekymret for sykefravær, uførhet og landets framtidige velferd?