Kortsiktig sparing eller langsiktig investering?

21.09.11

NRF har vi gjennom de seineste par årene arbeidet mye med det vi kaller ”Investering i helse”. Grunnen er at mange med kroniske og livslange sykdommer går altfor lenge før de får riktig hjelp. Dermed blir mange påført unødvendige og uopprettelige skader.

Revmatikere flest har erfart at sykdommen først melder seg som diffuse smerter som flytter rundt omkring i kroppen. Slike smerter kan til tider være så sterke at det blir vanskelig å sove, hvile og arbeide. Imidlertid er denne typen smerter noe som leger flest ikke tillegger særlig vekt. Tvert imot synes mange å bagatellisere og bortforklare smertene. De er jo ikke livstruende!

Ny forskning innen revmatologi har gitt oss nye undersøkelsesmetoder som kan påvise en begynnende betennelsesaktivitet mye tidligere enn før. Nye medisiner tar ”ondet ved roten” på en helt annen måte enn de gamle. Denne utviklingen har gitt revmatikerne framtidsvisjoner og optimisme. Mange har fått ”et nytt liv” – med mindre smerter og redusert stivhet. Imidlertid er vårt inntrykk at vi fortsatt må gjøre oss fortjent til den effektive behandlingen ved først å lide oss gjennom smertene i påvente av undersøkelse, behandling og effektive medisiner.

Ikke sjelden får vi høre at revmatikerne koster så mye, og slik sett betraktes vi som en belastning for sykehusene,
som ligger under et stadig press om å spare penger. Det kan derfor være fristende for dem å skyve oppstart av behandlingen ut i tid eller omdefinere/frata diagnoser. På den måten får de også redusert ventelisten. Slik blir mange kastet ut av sykehuskøene. For de det gjelder, oppleves det som å bli utestengt fra det norske velferdssystemet.
Sykehusene er samfunnsinstitusjoner som får store summer av våre skattepenger for å redde liv og bidra til å bevare helsen vår. Imidlertid ser det ut til at akuttmedisin og det å holde folk i live, tar mesteparten av ressursene. Det at langtidssyke ikke blir behandlet når sykdommen oppstår, må skyldes at sykehusene for tiden administreres etter en kortsiktig, bedriftsøkonomisk tenkning. Dette har blitt en svøpe for de som har fått en kronisk sykdom, og det er en enorm samfunnsøkonomisk sløsing med menneskelige ressurser å la folk vente så lenge på behandling at de pådrar seg varige funksjonsnedsettelser.

Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering er det ekstremt viktig å holde folk friske og i arbeid lengst mulig. Regjeringen har satt seg klare mål om lavere sykefravær og færre uføre. Her kan helsevesenet bidra mye mer til å opprettholde helse og velferd i landet. En europeisk undersøkelse som er foretatt i hele 25 land (Fit for Work), viser at tidlig diagnose og behandling kan forbedre et lands nasjonalprodukt med over to prosent bare for gruppen muskel- og skjelettsykdommer. Det er med andre ord ufattelige summer å spare hvert år framover ved å investere i befolkningens framtidige helse nå. Det haster med å iverksette en helt ny og langsiktig tenkning når det gjelder behandlingen av livslange sykdommer. Dessverre ser det ut til at de nye, effektive medisinene fortsatt er tenkt administrert av sykehusene og belastet sykehusbudsjettet.

Koplingen mellom ettårige statsbudsjett og ettårige sykehusbudsjett på den ene siden – og behovet for en langsiktig behandlingsstrategi kan skade landets framtidige velferd. La oss få tilbakeført finansieringen av medisinene til Folketrygden slik at vi ikke blir kasteball i den årlige budsjettsalderingen i sykehusene! Hvis ikke vil stadig nye alderskull bli stående på vent, skjøvet ut av arbeid og etter hvert havne i uførhet.

Vi blir stadig flere pensjonister, men landet trenger all den arbeidskraften som kan framskaffes. Har vi råd til å la sykehusene skade landets framtidige velferd ved å ”spare oss til fant”?

 

Svein Dåvøy, forbundsleder

Advertisements

HVOR LENGE VIL POLITIKERNE NEDPRIORITERE REVMATIKERNES BEHOV? Valg 2011

08.09.11

Norsk revmatikerforbund (NRF) ønsker å drive en aktiv og målrettet påvirkning overfor politiske og offentlige organer og nærings – og arbeidsliv innen områder som er av spesiell interesse for mennesker med revmatiske sykdommer.
Ca. 300 000 mennesker i Norge har fått stilt en revmatisk diagnose. I tillegg kommer mange hundre tusen mennesker som lever med muskel – og skjelettlidelser uten å ha fått en diagnose, noe som kan føre til feilbehandling og feilmedisinering. Dette innebærer at hver 4. – 5. Innbygger i Norge tilhører denne kronikergruppen.
Revmatisme er en av de største folkesykdommene i vår tid. Det finnes i alt 200 ulike revmatiske diagnoser. Disse spenner fra ufarlige smertetilstander I muskler og ledd til invalidiserende og dødelige sykdommer. Revmatiske sykdommer har livslange sykdomsforløp og rammer både barn, voksne og eldre mennesker.
Revmatisme og smertetilstander i muskler og ledd er blant de hyppigste årsakene til legebesøk og sykmeldinger. Undersøkelser viser at dette også er bakgrunn for 30– 40 % av nye innvilga uførepensjoner.
VARMTVANNSTRENING.
Mennesker med revmatisme trenger tilbud om trening i varmtvannsbasseng for å ta vare på egen helse og forebygge sykdomsutvikling. Varmtvannsbasseng med 34 grader er den beste anbefalte arena for trening for disse gruppene.  Andre kronikergrupper har også glede og god nytte av det samme tilbudet.
 Dette er forebyggende tiltak helt i tråd med Samhandlingsreformens intensjon om tidlig forebyggende innsats og tilbud der du bor. Regjeringen har klare mål om lavere sykefravær og færre uføre.
Hvorfor er det da slik at dette prioriteres ulikt i de forskjellige kommunene?
Vi trenger kommunepolitikere som prioriterer varmtvannsbasseng. Politikerne må ta varmtvannssaken på alvor i ei tid da alle parter er opptatt av inkluderende arbeidsliv, bruk av restarbeidsevne og kombinasjon arbeid/trygd.
I et helseøkonomisk perspektiv er dette en god investering i den enkelte sin helse og for samfunnet som helhet. Det er viktig å holde folk friske og i arbeid lengst mulig.

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN.
Mange revmatikere har behov for jevnlig tilgang til fysikalsk behandling. Fysioterapeuter oppgir at de ser seg nødt til å nedprioritere denne pasientgruppen til fordel for sykmeldte og nyopererte pasienter.
Helse – og omsorgs departementets undersøkelse viser svært lange ventetider for kronikere som trenger fysioterapi.
Norsk fysioterapeutforbund opplyser at det de siste årene har vært en nedgang på 40 årsverk i fysioterapitjenesten i norske kommuner. 35 % av de spurte fysioterapeutene oppgir at kronikere må vente mer enn 7 uker på behandling, og 20 % oppgir en ventetid på mer enn 12 uker. Til NRF er det rapportert om ventetider helt opp til 5 måneder.
Forebyggende tiltak og tidlig behandling er avgjørende for mennesker med revmatiske sykdommer. Lang ventetid vil forverre helsetilstanden når sykdommen får utvikle seg.
Slike tilstander innen fysioterapitjenesten forteller oss at vi har for få fysioterapeuter med driftsavtale i norske kommuner.
For den enkelte revmatiker kan fysikalsk behandling og trening i varmebasseng føre til:
• Bedre helse
• Redusert bruk av medisiner
• Bedre fungering i familien, i arbeids – og samfunnsliv
• Opplevelse av mestring
For samfunnet:
• I et helseøkonomisk perspektiv er dette en god investering i den enkeltes helse og for samfunnet som helhet
• Et tiltak i tråd med Samhandlingsreformens visjon om mer forebygging i kommunene
• Mindre press på andre og dyrere helsetjenester i kommunen
• Flere revmatikere som aktive deltakere i arbeidsliv og samfunnsliv
Alle kommunepolitikere oppfordres til å ta landets 300 000 revmatikere på alvor.
Revmatikerne trenger:
• Varmtvannsbasseng
• Kortere ventetid hos fysioterapeuter/ flere fysioterapeuter
• Fysioterapeuter med relevant spesialisering

SAMHANDLINGSREFORMEN
Ved innføring av Samhandlingsreformen fra 1. Januar 2012 legges nå ansvaret for folkehelse til hele kommunen, ikke bare til kommunens helsesektor slik det har vært. Kommunen får plikt til å kartlegge utfordringene til innbyggerne sine og plikt til å iverksette tiltak for å møte disse utfordringene.  Målet med Samhandlingsreformen er å skape et helsevesen som henger bedre sammen, som forebygger og begrenser sykdom og som gir bedre helsetjenester der folk bor.
 
INVESTER I REVMATIKERNES HELSE – DET ER GOD SAMFUNNSØKONOMI!

Randi Winje Rørstad
2. nestleder NRF