Revmatikere blir fratatt behandlingstilbud

22.06.10

NRF har over mange år arbeidet intenst for flere behandlingsplasser for revmatikere i Norge og i varmt klima. Vi mener at vi har fått forståelse fra de politiske myndigheter for våre behov, og har derfor sett fram til en gradvis bedring av situasjonen.

I 2010 har vi likevel registrert at utviklingen går feil vei. Gang på gang opplever vi at gode, veletablerte behandlingstilbud blir lagt ned eller redusert mange steder i landet. Det blir vanskeligere for revmatikere flest å få riktig behandling til riktig tid. Vi får bekymringsmeldinger om at ventelistene har økt hos fysioterapeutene i kommunehelsetjenesten. Behandling i varmtvannsbasseng er redusert ved flere sykehus. Samtidig frykter vi for at det skal bli vanskeligere for de mange tusen som i dag tar sin behandling i utlandet. Vi frykter at vi skal måtte betale mer av behandlingen selv, og et utvalg foreslår at vi ikke lenger skal få skattefradrag for ekstra store sykdomsutgifter.

For revmatikere som ikke får tilgang til behandling i tide, blir tilstanden raskt forverret – noe som i neste omgang medfører redusert livskvalitet, større sykefravær og flere uføre. Hvordan kan slikt skje i vårt velstående land?

Det ser ut til at vi revmatikere faller mellom alle stoler som finnes. Finansieringen av fysioterapitjenesten er lagt om fra 2010. Det har medført at en rekke sykehus som hittil har tilbudt fysioterapibehandling til revmatikere, ikke gjør det i samme grad som før. Resultatet er at flere tusen revmatikere umiddelbart mistet helt nødvendig behandling for å kunne opprettholde funksjonsevnen.  Vi har fått signaler om at den reduksjonen i bassengbehandlingen i sykehus som har skjedd i 2010, bare er en begynnelse. Vi frykter at det fra neste år kan bli slutt ved alle sykehusene. Ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus er det fra sommeren 2010  besluttet å stenge en fysikalsk avdeling som har betjent ca 1000 pasienter.

Fysikalsk behandling har blitt en kasteball mellom statens helseforetak og kommunene, og vi revmatikere blir de skadelidende. Regjeringen snakker så fint om samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, men for oss finnes det ingen sammenheng mellom regjeringens ord og regjeringens handling. Tvert imot introduserer myndighetene stadig nye finansieringsordninger som ødelegger det som allerede er bygget opp av positiv samhandling mellom nivåene i helsesektoren. Forstå det den som kan!

For oss brukere er det ikke viktig hvilket organ som gir tjenestene, bare tjenestene er gode og kommer til riktig tid uten unødig belastning for de som skal motta tjenestene. Som borgere av dette landet har også vi med kroniske sykdommer krav på hjelp ved sykdom. Vi ønsker en helseminister som er mer opptatt av gode løsninger enn å prøve å forklare oss hvorfor reduserte tilbud egentlig er til vårt beste.

Helseforetakene følger opp politikernes retorikk med å vise til samhandlingsreformen, som tilsier at det er primærhelsetjenesten som skal ta seg av disse oppgavene.  Men samhandlingsreformen skal tre i kraft tidligst i 2012. Kommunene har heller ikke fått ekstra penger til å overta denne typen behandling. Hvor er det blitt av pengene i statsbudsjettet som skulle gå til gruppebehandling i sykehusbassengene? Hvordan kan det ha seg at heleforetakene beholder pengene, men fraskriver seg plikten til å behandle oss?

Mens våre politikere diskuterer hvor godt helsevesenet vårt skal virke en gang i framtiden, river de med vitende og vilje ned det vesle vi har av fysikalske behandlingstilbud. Jeg tillater meg en litt fri sitering av gamle Karl Marx: Revmatikere i alle kommuner, foren dere! Protester mot myndighetenes nedskjæring av behandlings­tilbudet!

Svein Dåvøy
forbundsleder


Regjeringen skjønner ikke hva de gjør

02.12.09

Et forslag i statsbudsjettet vil få alvorlige og uante konsekvenser for revmatikere. Det er foreslått å kutte ut tilskuddet som fysioterapeutene på poliklinikkene får for hver pasient de behandler. Dette tilskuddet blir blant annet benyttet til å dekke nødvendig behandling i varmtvannsbasseng for kronikere. Dagens tilskudd fra folketrygden gis direkte til det enkelte sykehus som driver slike basseng. Regjeringen går i statsbudsjettets helsedel inn for at pengene fra neste år skal inngå i rammen til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger for 2010. Helseforetakene har dermed mulighet til å bruke pengene som de vil. Som kjent nedprioriterer helseforetakene de kronisk syke. Det viser de lange ventelistene for å komme til behandling. Revmatikerforbundet frykter at all behandling og trening i basseng på sykehus med fysioterapeut, utraderes med et pennestrøk.

Vi revmatikere må stå på hele livet igjennom med forebyggende trening og behandling for å bevare egen helse og motvirke og redusere skader i muskler og skjelett. I den forbindelse er jevnlig trening og behandling i varmtvannsbasseng avgjørende for å holde seg oppegående.

I regjeringens samhandlingsreform er forebyggingsperspektivet stert vektlagt. Nå fjernes tilskudd til forebyggende behandling i varmtvannsbasseng. Denne omleggingen er et skritt i gal retning.

I forrige uke annonserte statsministeren at han ønsket å redusere sykefraværet. Hvordan kan det da ha seg at regjeringen i denne uken fastholder et finansieringsopplegg som åpenbart må medføre mange flere sykmeldte og uføre? Det burde være åpenbart for alle at denne omleggingen kommer til å koste samfunnet svært mye i form av større sykdomsfravær, flere i uførhet og større sykehus- og pleiekostnader.

Det er for meg helt ulogisk at sykehusene, som er opprettet for å hjelpe syke folk, ikke lenger skal kunne gi treningstilbud i vann for trengende kronisk syke. Hva blir konsekvensene? Jo, av erfaring vet vi at de som ikke lenger får delta i forebyggende behandling varmtvann, i neste omgang vil få økte helsemessige problemer. Det vil i sin tur måtte medføre at flere kronisk syke skyves ut av arbeid og aktivt liv. Med andre ord: NAV blir som vanlig den som må ta støyten for et helsevesen som ikke fungerer for store grupper av kronisk syke.

Det må være tillatt å spørre: Hvor korttenkt og usosial går det an å være? Hvorfor frata revmatikerne det vesle de har å klamre seg til for å bevare den funksjonsevnen de har til rest?

Svein Dåvøy, forbundsleder Norsk Revmatikerforbund