Empowermentseminar – Få maksimal utnyttelse av egen kapasitet

22.02.12

Gjesteblogg av Joachim Sagen -BURG sekretær og en ung/voksen revmatiker

 

Fra å ha en frisk kropp og hatt ambisjoner om høy utdannelse, god jobb og en aktiv fritid kan man falle dypt ned i en tilværelse som kronisk syk. Man må kanskje endre på ambisjoner og mål. De nye målene trenger ikke være mindre ambisiøse eller ha lavere prestisje, de må kanskje bare justeres litt. Det å ha noe utfordrene og interessant å holde på med kombinert med et trygt og sosialt nettverk kan faktisk ta fokus vekk fra sykdom om stress. For at det skal finne sted prosesser der man ”får” muligheten til merbestemmelse og medbestemmelse i eget liv er det helt avgjørende at det også foregår indre prosesser der en selv setter seg i stand til å ta kontroll over egen hverdag, men det er ikke bare lett! Det å få en sykdom kan oppleves som vanskelig, men det å akseptere at man har en sykdom er verre! For å kunne gjøre noe med sin egen situasjon er det essensielt at man først akseptere sitt nye utgangspunkt.

I motsetning til å sitte maktesløs og vente på at en ”løsning” skal komme fra de profesjonelle, vil empowerment handle om å sette seg selv i stand til å bli en aktiv deltager i eget liv. I dette ligger gjenerobringen av egne krefter for maksimal utnyttelse av egen kapasitet. På denne måten man da kan nå målene man har satt seg.

En som har tatt saken i egne hender og klart og på nytt å utnytte sin kapasitet er Polfarer Marit Figenchou.

Fra å ha hatt sentrale lederstillinger i næringslivet var fallet dypt ned til en tilværelse som kronisk syk. Etter at diagnosene inntraff, satte hun seg nye mål, høye mål – og hun nådde dem alle: I perioden 2002 – 2010 besteg hun fem av syv Seven Summits (som er de høyeste toppene på hvert av de syv kontinentene), og i desember 2010 nådde hun Sydpolen. Det jeg lurer på er hvordan hun kunne gå hver dag ute i kulden i fire uker uten å vite at hun kunne legge seg i en god varm seng om kvelden…!? Marit sier likevel at det er andre ting i livet som har krevd langt mer mot og innsats, og som hun har langt større grunn til å være stolt av. Nemlig det å innse at man er syk og ha viljen og motivasjonen til å gjøre det beste ut av situasjonen. I foredragene forteller hun om hvordan det var å bli organisasjonssjef i eget liv. Hun har svettet mye i motbakkene og for å komme til toppene og for å oppnå ny utsikt…. det kan alle gjøre!

Delta på seminar med Polfarer Marit Figenchou og den jungianske psykoterapauten Monica Etterlbruck, onsdag 28. mars på Rica Bygdøy Alle fra klokken 18:00 – 21:00. Du kan lese mer om dette bl.a. på facebook.

Marit har sin egen nettside heltsykt.no

 

Advertisements

Når kjendiser får den mystiske sykdommen

21.09.10

Hver gang en kjendis får en revmatisk sykdom eller noe man tror kan være en revmatisk sykdom omtales den som ”en mystisk sykdom.” Vi kunne denne helgen lese om Aylar som har mystiske voksesmerter som man trodde var en revmatisk sykdom og tidlig i sommer om Lady Gaga som har testet positivt for Lupus. Lupus har blant annet blitt kjent som en mystisk sykdom gjennom tv-serien House som jeg har blogget om tidligere. Dette er bare de to nyeste eksemplene på denne typen omtale av revmatiske sykdommer. Jeg kunne nevnt flere.

Så kan man spørre seg om det er en positiv eller negativ omtale av revmatiske sykdommer når de synliggjøres på denne måten. Jeg vil si det er litt begge deler. Det er alltid positivt at det skrives om revmatiske sykdommer i mediene, en av våre jobber er jo synliggjøring av sykdommene og de medfølgende utfordringene. Det er selvsagt ikke positivt at noen får dem, heller ikke kjendiser, men akkurat det viser faktisk hvor utbredt revmatiske sykdommer er. Over 300 000 mennesker har en revmatisk diagnose i Norge og rundt 800 000 har revmatiske plager.

Vi kan også skjønne at noen ser på disse sykdommene som mystiske. Det finnes rundt 200 ulike revmatiske diagnoser, mange av dem svært sjeldne. Svært mange revmatikere sliter med å få en diagnose, noe som er nødvendig for å få tilgang til behandling og lignende, nettopp fordi det er vanskelig å finne konkrete fysiske ”bevis” på sykdommen. Revmatiske sykdommer er kroniske, det vil si langvarige og man blir sjelden frisk av dem. De er også som regel usynlige og synptomene varierer veldig fra dag til dag. Så, det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at både de som får dem og hører om dem oppfatter det som litt mystisk.

Vil du avmystifisere ditt forhold til revmatiske sykdommer kan du lese både om ulike diagnoser og behandling m.m. på våre nettsider.

Sesilie Halland
Leder marked og informasjon
Norsk Revmatikerforbund


Evig runddans med fastlegene

17.08.09

For noen dager siden fortalte NRK oss at regjeringen kritiserer fastlegene for å sende alt for mange til sykehuset «for sikkerhets skyld». Det blir hevdet at hele 400.000 sykehusinnleggelser er unødvendige.

Vi i Norsk Revmatikerforbund kjenner oss ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. For de fleste med revmatiske sykdommer er situasjonen faktisk helt motsatt av den virkeligheten regjeringen beskriver.  Svært mange opplever å måtte gå i en ”evig runddans” i årevis med store smerter uten å få hjelp og forståelse for problemene. Resultatet blir stivhet og varige skader i ledd og muskler fordi fastlegen ikke forstår seg på symptomene eller ikke «tør» å sende oss til revmatolog.

Slik vi ser det, er det derfor behov for bedre utdannelse i revmatiske sykdommer for fastlegene samt å øke antallet revmatologer med kompetanse til å stille diagnose og foreskrive behandling. Først da kan vi unngå at de som får revmatiske sykdommer i dag, må tåle mange år med enorme smerter og risikere varige problemer med helse og arbeidsliv. Dette problemet har Norsk Revmatikerforbund tatt opp med  helsestatsråd  og helsedepartementet. Vi er overrasket over at slike betraktninger ikke blir tillagt vekt i den debatten som regjeringen nå trekker i gang.

Svein Dåvøy. forbundsleder Norsk Revmatikerforbund