Trygdeleger og pasient-trygghet

13.10.09

I Revmatikerforbundet får vi mange henvendelser fra fortvilede revmatikere som får sine søknader avslått av trygdelegen, en lege som de ikke vet hvem er – og som de aldri får møte.

Dette med trygdelegen sin posisjon er et underlig system innen den norske offentligheten. Over mange år har NAV (og før det landets trygdekontor) holdt seg med en skjult overdommer som tydeligvis ikke har noen forpliktelse til å snakke med verken fastlege, spesialist eller pasient. Man kan få inntrykk av at det sitter en allviter bak i kullissene som ser alt og forstår alt – og som derfor ikke trenger å samtale og drøfte med noen. Er ikke en slik posisjon nærmest det som kalles ”det opplyste eneveldet”?

Hvorfor strever folk med å gå til fagspesialister, når trygdelegen kan sitte i sitt lune hi, og med et pennestrøk tilsidesette eller omgjøre alle andre sine vurderinger? Er hiet til trygdelegen tilstrekkelig opplyst?

Kan det være etisk forsvarlig at så stor innflytelse over andre menneskers skjebner skal samles i en hånd? Hva med konsekvensene av en feilbeslutning? Hva med de som får endelig avslag og som ikke lenger vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp? Hvor mange orker å ta en rettssak mot det store systemet etter i lang til å ha slitt ned i kampen mot et ugjennomtrengelig byråkrati?

Derfor spør jeg: Hvordan kan den norske velferds- og rettsstaten forsvare å opprettholde systemet med en ”allmektig” trygdelege?

Svein Dåvøy, forbundsleder Norsk Revmatikerforbund

Advertisements